VG lyver om steinerskolenes data undervisning.

Steinerskolene skal ikke lære uten data.

 

Steinerskolene i Norge er godkjente med kompetansemål for IKT på 7., 10. og 3. vg. trinn.

Overskriften i artikkelen ?Steinerskolen skal lære uten data? taler sitt tydelige språk og viser holdningene Ertevåg og Sandberg har til steinerskolen. Når de påstår at steinerskolene skal lære uten data, er dette en påstand uten relevans til virkeligheten.  En direkte løgn, da steinerskolenes nye læreplan for IKT nettopp ble godkjent av direktoratet men uten kompetansemål for IKT på 4. klassetrinn.
Hva består kompetansemålene av som steinerskolen ikke har i sin læreplan?

Kunnskapsløftet sier at eleven skal kunne: i engelsk: bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape en tekst - i mattematikk: sammenligne størrelser ved hjelp av vanlige måleredskap og enkel beregning med og uten digitale hjelpemiddel - i norsk: foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy - i geografi: planlegge og presentere reiser til nære steder ved hjelp av kart og Internett.

I artikkelen blir Hoff fra IKT-Norge, som er en bransje-organisasjon for IKT i Norge, intervjuet om at steinerskolen ikke har disse målene på 4. trinn:

?Når elevene skal videre i verden, vil det kunne være et kraftig blylodd rundt beina at de ikke har tilstrekkelig it-kunnskap. De risikerer å bli sinker.?

Hvorfor Hoff blir så opprørt er vanskelig å forstå. Kjenner han ikke kompetansemålene? Hvis elevene på steinerskolen ikke gjennomfører disse enkle kompetansemålene på 4. klassetrinn blir de da digitale sinker? Kommer de til å måtte gå med ?kraftige blylodd rundt beina?? Nei! Jeg tror egentlig Hoff vil være enig i at dette ikke ville være tilfellet. Er det mulig å ta igjen den tapte kompetansen fra 4. klasse?  I og med at disse målene er såpass enkle er det ikke noe problem å gjøre dette senere.

Hvordan er det så i den offentlige skole, har de en god digital kompetanse på høyde med dess intensjoner? Ser vi på konklusjonen fra en offentlig utført forskningsrapport, (ITU Monitor 2007), viser den følgende:

?- Kunnskapsløftet sier at IKT skal benyttes i alle fag på alle trinn. Så langt ligger kunnskapsløftet an til å bli nok et fagert løfte. Selv om tallene viser at bruken øker, er det veldig langt igjen til vi kan påstå at IKT er en integrert del av undervisningen i norsk skole, sier Morten Søby, leder i ITU?.

Kompetansemål i læreplanen blir ikke automatisk en virkelighet for alle elever. Læreplan og praksis er to forskjellige ting.

At Sandberg har et konfliktfylt forhold til steinerskolen kommer tydelig frem ved følgende sitat.

?Jeg observerer bare at en ny statsråd i Kunnskapsdepartementet godkjente Steinerskolenes læreplan i IT kort tid etter at statsministeren mottok dette brevet, sier forfatter Kristin Sandberg?.

Sandberg kommer her med en anmerkning som kan ligne på en kritikk av både statsministeren og utdannings-departementet. Mener Sandberg at dette ble godkjent fordi statsministeren har vært elev på steinerskolen? Er det konspirasjon Sandberg er redd for?

Hvis ikke steinerskolens læreplan er et reelt pedagogisk alternativ til offentlig skol, bortfaller selve grunnlaget for godkjenningen. Dette peker kunnskapsminister K. Halvorsen på, når hun uttaler seg i samme artikkel som Sandberg og Ertesvåg,

?Vi har vektlagt det samme som Stortingets fagkomité har poengtert, nemlig behovet for å beholde denne pedagogikkens egenart og at det skal sikres en jevngod opplæring i IKT i forhold til den offentlige skolen?.

Den offentlige skolen oppfyller ikke sine egne kompetansemål i IKT. Det kommer tydelig frem at problemet ikke kommer til å kunne løses med det første, den offentlige skoles lærerutdanning ikke gir en opplæring som tilsier at lærerne har mulighet til å oppfylle disse kompetansemålene.

?Per i dag oppfyller ikke norsk lærerutdanning målene om digital kompetanse i Kunnskapsløftet? (Søby 2009:236)

Hvilken vei går så utviklingen når det gjelder digital kompetanse i offentlig skole? Den seineste rapporten fra Monitor 2009:9.

?Til sammenligning bruker 11 prosent på 7. trinn og 19 prosent av elevene på 9. trinn datamaskinen 4 timer eller mer per uke. Dette markerer en nedgang i denne elevgruppen i forhold til ITU Monitor 2007. Flertallet av elevene på 7. trinn og 9. trinn bruker datamaskinen inntil 3 timer i uken?.

Hensikten er ikke å henge ut offentlig skole, innføring av digital kompetanse på alle skoler, i alle fag og klassetrinn er grenser til å være en umulig oppgave som kommer til å ta mange år og millioner av kroner for å realisere.
Poenget med å kritisere artikkelen til Ertesvåg/Sandberg gjennom å løfte frem problemene i offentlig skole, er å vise at artikkelen krise-maksimerer i forhold til steinerskolen og blir da et direkte angrep på steinerskolen der IKT i opplæringen blir tatt ut av sin kontekst. Steinerskolene skal være bedre en offentlig skole.

Det en kan si generelt om Sandbergs prosjekt med boken ?Det de ikke forteller oss? er at Sandbergs kart ikke stemmer med terrenget.
Steinerskolene er under stadig forandring og utvikling, det er Sandberg som henger igjen. At hun overbeviser mediene med sine argumenter og påstander gjør henne til en slags Don Quijote figur i kampen mot vindmøllene og ikke til en Jeanne d`Arc skikkelse som slåss mot reelle ?fiender? med de beste hensikter som oppdragsgiver.  

Kent Härström

Steinerskolelærer

Master of education.

Som kanskje noen av dere husker skrev jeg et innlegg med overskriften "VG lyver..." Det ligger nedenfor på min blogg. Jeg sende en "slankere" utgave til VG debatt. Her følger mail korrespondansen mellom meg og dem.

I data undervisningen prøver vi ut å presentere vårt arbeide på en blogg.

Det som gjør debatten om steinerskolen vaskelig er at en blander tre forskjellige diskurs. Den formelle, den pedagogiske og den filosofisk metafysiske. Disse tre diskurs krever sine egne definisjoner og begrep.

Den formelle diskurs, steinerskolen er godkjent etter privat skoleloven som et pedagogisk alternativ med egne læreplan.

Den pedagogiske diskurs, steinerskolenes læreplan og praksis på dagens skoler. Evaluering og forskning.

Den filosofisk metafysiske diskurs.

Det finnes også en fjerde kategori, type, jeg er skuffet, mobbet eller blitt dårlig behandlet av steinerskolen. Den holder vi utenfor.

Journalister skiller ikke på disse tre diskurs, det er med på å gjøre den offentlige debatten rotete og uoversiktlig.

Dette virker selvsagt forvirrende for de fleste av oss og gir inntrykk av at steinerskolen er rotete og vanskelig å begripe seg på. Behovet for å forstå kan da lett bli til  - og hva står de egentlig for??

Ka trur dokker om det? 

Kent H.

 

Steinerskolene skal ikke lære uten data.

 

Jeg tar utgangspunktet i artikkelen: "Steinerskolene skal lære uten data" Av Frank Ertesvåg 08.03.2010 

 

Kilde: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=598295

 

Bare så det er sagt, steinerskolene i Norge er godkjente av kunnskapsdirektoratet med kompetansemål i digital kompetanse (data) på 7., 10. og 3. vgt. klassetrinn.

Overskriften i artikkelen ?Steinerskolen skal lære uten data? taler sitt tydelige språk og viser holdningene Ertevåg og Sandberg har til steinerskolen. Når de påstår at steinerskolene skal lære uten data, er dette en påstand uten relevans til virkeligheten.  Dette er en direkte løgn, da steinerskolenes nye læreplan for IKT nettopp ble godkjent av direktoratet.  

Ertevåg fortsetter med sin anti- kampanje mot steinerskolen, i samme stil som vi er vant med fra hans innlegg i VG for noen år siden; overdrivelser, brist på kunnskap om steinerskolenes hverdag, generaliserende utsagn og ingen hensyn til at steinerskolen består av 32 skoler med flere hundre lærere, flere tusen foreldre og elever. Dette er også tydelig også i Sandbergs uttalelser i samme artikkel.

Bakgrunnen for deres artikkel er at steinerskolens læreplaner akkurat er blitt godkjent i sin helhet etter klage fra steinerskoleforbundet. Denne klagen gikk ut på at det ikke var ønskelig å ha kompetansemål for IKT på 4. klassetrinn. Steinerskolene i Norge har altså, som tidligere sagt, kompetansemål for IKT eller digitale ferdigheter, bare ikke på 4.klassetrinn, men på 7. 9. og 3. Vgt.

Hva består så disse kompetansemålene i kunnskapsløftet på 4. klassetrinn av, som ikke steinerskolen ønsker å ha i sin læreplan?

Hvis vi ser i kunnskapsløftet, står det følgende om digital kompetanse på 4. klassetrinn: eleven skal; i engelsk: bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape en tekst, i mattematikk: sammenligne størrelser ved hjelp av vanlige måleredskap og enkel beregning med og uten digitale hjelpemiddel, i norsk: foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy, i geografi: planlegge og presentere reiser til nære steder ved hjelp av kart og Internett. http://www.udir.no/grep/Kompetansemal-i-grunnskolen/?aarstrinn=4

Ikke altfor omfattende og vanskelig vil jeg si.

I artikkelen blir Hoff fra IKT-Norge, som er en bransje-organisasjon for IKT i Norge, intervjuet og sier følgende om at steinerskolen ikke har disse målene på 4. klassetrinn:

"Når elevene skal videre i verden, vil det kunne være et kraftig blylodd rundt beina at de ikke har tilstrekkelig it-kunnskap. De risikerer å bli sinker."

Hvorfor Hoff blir så opprørt er vanskelig å forstå. Kanskje han ikke kjenner til kompetansemålene? Kanskje har han ikke blitt godt nok informert av Ertesvåg på forhånd? Hvis elevene på steinerskolen ikke gjennomfører disse enkle kompetansemålene på 4. klassetrinn blir de da digitale sinker? Kommer de til å måtte gå med ?kraftige blylodd rundt beina?? Nei! Jeg tror egentlig Hoff vil være enig i at dette ikke ville være tilfellet hvis han var klar over kompetansemålene.
Hva så med steinerskolenes digitale kompetansemål på 7. og 10. klassetrinn? Er det mulig å ta igjen den tapte kompetansen fra 4. klasse?  I og med at disse målene er såpass enkle er det ikke noe problem å gjøre dette til et senere tidspunkt.

Får så alle elever på 4. klassetrinn i den offentlige skole denne kompetansen?  Har de en god digital kompetanse på høyde med kunnskapsløftets intensjoner? Selvsagt vil det varier fra skole til skole, men ser vi på konklusjonen fra en offentlig utført forskningsrapport , angående de offentlige skolers digitale kompetanse i forhold til opplæringsmålene i kunnskapsløftet (Monitor 2007), viser den følgende:

"- Kunnskapsløftet sier at IKT skal benyttes i alle fag på alle trinn. Så langt ligger kunnskapsløftet an til å bli nok et fagert løfte. Selv om tallene viser at bruken øker, er det veldig langt igjen til vi kan påstå at IKT er en integrert del av undervisningen i norsk skole, sier Morten Søby, leder i ITU".(ITU Monitor 2007)

Bare fordi det finnes kompetansemål i den offentlige skoles læreplan blir det ikke automatisk en virkelighet for alle Norges elever. Dette er noe som alle skolefolk vet. Læreplan og praksis er to forskjellige ting. Her finnes det kanskje mer anledning for Hoff til å bli opprørt.

At Sandberg har et konfliktfylt forhold til steinerskolen kommer tydelig frem ved følgende sitat.

?Jeg observerer bare at en ny statsråd i Kunnskapsdepartementet godkjente Steinerskolenes læreplan i IT kort tid etter at statsministeren mottok dette brevet, sier forfatter Kristin Sandberg?.

Sandberg kommer her med en anmerkning som kan ligne på en kritikk av både statsministeren og utdannings-departementet. Mener Sandberg at dette ble godkjent fordi statsministeren har vært elev på steinerskolen? Er det konspirasjon Sandberg er redd for?

 I følge privatskoleloven er steinerskolen en skole med alternativ pedagogikk. Den har en godkjent læreplan som er jevngod med den til enhver tid offentlig skoles læreplan. Hvordan ?jevngod? defineres, er noe som steinerskoleforbundet og direktoratet jevnelig diskuterer.

Men, hvis ikke steinerskolens læreplan er et reelt pedagogisk alternativ til offentlig skole, den kan altså ikke være en blåkopi av offentlig skoles læreplan, bortfaller selve grunnlaget for godkjenningen. Dette peker også kunnskapsminister Kristin Halvorsen på, når hun uttaler seg i samme artikkel som Sandberg og Ertesvåg,

"Vi har vektlagt det samme som Stortingets fagkomité har poengtert, nemlig behovet for å beholde denne pedagogikkens egenart og at det skal sikres en jevngod opplæring i IKT i forhold til den offentlige skolen".

I og med at steinerskolen har kompetansemål for IKT både på 7. og 10. klassetrinn, får elevene like god opplæring i IKT som i den offentlige skole.
Når jeg skrev min master-oppgave med tittelen ?Hva innebærer den digitale samfunnsforandringen for skolevirksomheter??, var den eldre læreplanen for steinerskolen, fortsatt gyldig. Forskjellen, nå som da, mellom de to læreplanene, var at steinerskolen brukte og bruker mer tid på å lære elevene om den digitale teknologien. Derfor får elevene muligheten, bortsett fra å få en mer kritisk og positiv grunnleggende forståelse for mediet, ikke å bli kun passive brukere.

Det er verd å merke seg at den offentlige skolen fortsatt ikke oppfyller sine egne kompetansemål i IKT (Monitor 2007). Det kommer tydelig frem at dette problemet ikke kommer til å kunne løses med det første, da den offentlige skoles lærerutdanning ikke gir en opplæring som gjør at lærerne har mulighet til å oppfylle disse kompetansemålene.

"Per i dag oppfyller ikke norsk lærerutdanning målene om digital kompetanse i Kunnskapsløftet" (Søby 2009:236)

I tilegg har offentlig skole ikke utviklet en evalueringsform der de kan vurdere digital kompetanse. Hatlevik og Arnseth skriver i tidsskriftet "Digital kompetanse" (nr. 4-2008:285-293) at problemstillingen er ytterst kompleks. Noe entydig svar blir ikke gitt av Hatlevik og Arnseth på hvordan digital kompetanse skal evalueres.

Hvis vi så igjen ser på "Monitor 2007", viser det seg at elevene lærer mer om bruk av datamaskinen hjemme enn på skolen.

"Flere elever mener at de gjør vanskeligere saker på sin datamaskin hjemme enn på skolen, og at dette gjelder for flere elever i 2007 enn det vi fant i 2005". (Monitor 2007:49)

Hvilken vei går så utviklingen når det gjelder digital kompetanse i den offentlige skolen? La oss se på den seineste rapporten fra ITU Monitor 2009.

"Til sammenligning bruker 11 prosent på 7. trinn og 19 prosent 
av elevene på 9. trinn datamaskinen 4 timer eller mer per uke.
Dette markerer en nedgang i denne elevgruppen i forhold til
ITU Monitor 2007. Flertallet av elevene på 7. trinn og 9. trinn
bruker datamaskinen inntil 3 timer i uken". (Monitor 2009:9)

Her er det anledning for Hoff å reagere! Jeg mener ikke å henge ut offentlig skole, da kravet til å innføre digital kompetanse på alle skoler, i alle fag og klassetrinn er på grensen til en umulig oppgave. Dette er en oppgave som det kommer til å ta mange år å løse for ikke å si en lærer generasjon.
Mitt poeng med å kritisere artikkelen til Ertesvåg/Sandberg og vise på problemene i offentlig skole, er at artikkelen krise-maksimerer steinerskolens læreplan for digital kompetanse. Artikkelen står ikke i relasjon til den reelle situasjonen i skolen, men er i stedet formulert som et direkte angrep på steinerskolen. Hvilket også følgende utsagn er et ytterligere bevis på.

"Sandberg og Kristoffersen skriver at Steinerskolenes vegring mot data de første skoleårene egentlig begrunnes i Rudolf Steiners skrifter om at tidlig omgang med tastaturer og teoretisk kunnskap kan gi hjerteproblemer og annen fysisk sykdom senere i livet. Dette er godt dokumentert i boken".

Her er det interessant å merke seg, at steinerskoleforbundets styreleder Gry Alsos kom med et utsagn om at steinerskolelærerne som leser Steiner bruker denne informasjonen på en individuell måte som er relevant og har bruksverdi for dem, og at de ikke er bokstavstro i forhold til Steiner. Dette har tydeligvis ingen betydning for Sandberg. Hun kommer med påstander om ?steinerskolemeninger?, som de fleste steinerskolelærer ikke har hørt om en gang. Dessuten forventer hun seg at hennes forklaring er den eneste riktige og at kun hun vet den virkelige bakgrunnen hvorfor steinerskolen ikke ønsker å ha kompetansemål for IKT i 4. trinn! Dessuten mener hun at steinerskoleforbundet lyver eller tilbakeholder den ?riktige? sannheten. Prøver steinerskoleforbundet å forklare sine motiver for læreplanen blir de dømt for å være usanne eller oppkonstruerte og det er kun Sandberg som sitter med hele sannheten om bakgrunnsmotivene.
Hvordan skal vi som steinerskolelærere forholde oss til dette? Når man i tilegg merker at Sandberg ikke hører på hva som blir sagt, er en kommunikasjon og et samarbeide umulig.

Hvis intensjonene er å avsløre "fakta" om steinerskolens bakgrunn med utsagn av Steiner, så er dette en svært uempirisk måte å gjøre det på. Hun nevner for eksempel ikke hvor mange eller hvilke av de 32 norske steinerskolene hun har undersøkt, heller ikke hvor mange eller hvilke lærer eller foreldre hun har snakket med. Dette viser også enkelte journalisters ukritiske holdning til hvordan påstander begrunnes da de ikke stiller kritiske spørsmål til Sandbergs utsagn.

Sandbergs måte å utøve kritikk på, viser heller til at hun hovedsakelig støtter seg til negative personlige opplevelser og erfaringer, som i seg selv er tragiske nok, men å bruke de som grunnlag for å bli rikskjendis og på bekostning av tusenvis av fornøyde steinerskoleforeldre og elever, er å gå svært langt!

At Steinerskolen blir utsatt for kritikk er selvsagt på sin plass, men la da kritikken være sann og bygge på fakta, vær mer presis, bruk ikke begrepet ?steinerskolen? som om det gjaldt alle 32 skoler inkludert flere hundre lærer, tusenvis av foreldre og elever. Det er noe annet hvis man kritiserer læreplanen. Alle de 32 steinerskolen varier både i styringsform, størrelse og praksis.

At steinerskolebevegelsen som sådan har liten praksis i akademisk kritikk og holdning både i forhold til steinerpedagogikkens impuls og til akademisk forankret forskning, er noen man kan kritisere - og det blir også gjort. I og med at ingen offentlige universiteter eller høyskoler vil gå inn å forske på steinerskolene, må vi gjøre det selv. En begynnelse på dette er mastergrad studiet på Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo.

Sandbergs bygger sitt forhold til dagens steinerskoler hovedsakelig til steinerskolen i Moss og noen skoler i Osloregionen. Dette er ikke nok til å være representativt for steinerskolenes problemer og utfordringer i dag. Tvert imot virker både Sandberg og Ertesvåg utdaterte og uaktuelle når de tar opp ?problemer? med steinerskolene. Til og med det de tar opp i den ovenfor nevnte artikkelen om dataundervisning blir tendensiøs og kunnskapsløs, og blir derfor ikke noe reelt problem for steinerskolene da jeg tror at leserne er kloke og reflekter mennesker og deres påstander faller på sin egen urimelighet.

Det som er det største problemet slik jeg ser det, er stigmatiseringen som våre elever og foreldre opplever. Igjen blir deres skole uthengt og de kan ikke forsvare seg i forhold til andre barn som de møter på fotball trening, i gata eller hvor det nå måtte være. Men for Sandberg-Ertesvåg er slike offer sikkert ikke viktige i forhold til deres agenda, som de ikke forteller oss om?!
Sandbergs problemer er at hennes prosjekt har tatt for lang tid. De problemer hun relater og bygger sin kritikk på, er stort sett ikke relevante for steinerskolene i dag. Om de en gang har vært det, tør jeg ikke å si noe om. I hvertfall kan man si at Sandbergs kart ikke stemmer med terrenget.
Steinerskolene er under stadig forandring og utvikling og det er Sandberg som henger igjen. At Sandberg derfor kan overbevise mediene med sine argumenter og påstander gjør henne til en slags Don Quijote figur i kampen mot vindmøllene og ikke til en Jeanne d`Arc skikkelse.  

Jeg ønsker ingen annen institusjon, privat eller offentlig å oppleve en slik heksejakt som steinerskolene har vart utsatt for tidligere og går igjennom nå!

Kent Härström

Steinerskolelærer 
Master of education.

 

Barns lek er et viktig aktivitet for barnets utvikling. Organisasionen Aience for Childhood har laget en rapport om dette. I Norge merker en hvordan datamaskinen er på vei in i barnehaven og vil da ta tid fra barnets frie lek. Barn trenger ikke datamaskin på barnehaven. Datamaskinen er ikke med på å utvikle de egenskaper og evner som den frie leken gir barnet. Stopp bruk av datamaskinen i barnehaven da den ikke fremmer en sund utvikling av barnet. Husk, på skolen kommer barnen å bruke datamaskin i 12 år i flere fag og flere timer per dag. I tilegg kommer de at bruke datamaskinen på sin fritid 4-8 timer per uke. De kommer uten å problem å få digitale ferdigheter som blir på et nivå tidligere generasjonen bare kan drømme om! Les rapporten fra Alience of childhood < href="http://www.allianceforchildhood.org/"< her.</a>

Don´t impose on me what you know